Nå har jeg bestemt meg. Fra nå av setter jeg av 2,5 time hver dag til skriving. Spredte notater, tanker. Assosisasjoner. Ikke noen ny ide, men nå begynner jeg. For nå har jeg tid, nå har jeg mulighet.
Dvs.Snart. For jeg merker det tidlig. allerede før jeg har skrudd på PC'en, allerede før jeg har logget meg inn. Motviljen. Murringen. Unnskyldningene for ikke å få ut fingeren. Ikke sette i gang.
Nei, dette blir ikke spesielt lystbetont.
Understreker at jeg ikke har begynt enda..
Drøyer bare tida med et blogginnlegg.
Før det, registrerte jeg Liv på et nettsted for lærere.
Før det, sendte jeg en melding til Mari. Gikk ut en snartur og lukket garasjeporten, leste av temperturen for dagen. (12 grader celcius) (Vurderer å lete opp Celcius-gradetegnet på Internett, men det blir for innlysendet. Enda en utflukt for å slippe unna det ubehagelige).
Vurderer om jeg heller skal bruke den bærbare til denne jobben.
Den stasjonære er raskere og mer pålitelig, men den bråker. Og bråk går dårlig sammen med nye grensesprengende og inspirerte tanker.
Det gjelder å få roen.
En sånn salig ro hadde Liv og jeg i forigårs da jeg kom på å fyre opp bålpanna fra Europris.
For deg som ikke vet det. Bålpanna er en slags parabolantenne på tre føtter som er vendt opp mot himmelen. Ikke for å hente ned nervestøy og dårlige amerikanske filmer og serier fra satelitter. Nei, motsatt. For å sende signaler den andre veien. Nedenfra og opp.
Bålpanna er for bål og røyk, pølser og grillspyd, stekt sukkerskum på pinne, eller hva du nå liker å dille med på bål.
Fir Liv og deg: Litt rødvin i nattemørket etter en travel dag.
Litt blir sagt, mye blir ikke sagt, men mye blir tenkt. Alt dette svøpt inn i mykt høstmørke, lett varmet og kaldrøkt med bålpanna fra Europris.
Men nå må jeg vel til.. En og en halv time forsinket.
Kanskje er det best å starte i morgen?
